Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

brakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘nypløyd land’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

  1. tilstand som et bearbeidet jordstykke er i når det ligger unyttet i (en del av) vekstperioden
Artikkelside

brakke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra fransk

Betydning og bruk

enkel trebygning brukt til midlertidig innlosjering, som midlertidig undervisnings- eller kontorlokale eller lignende
Eksempel
  • 1500 anleggsarbeidere skal bo i brakker under byggingen av veien;
  • mange elever starter skolehverdagen i brakker

Faste uttrykk

  • stinn brakke
    stappfullt lokale;
    fullt hus
    • spille for stinn brakke;
    • i puben var det stinn brakke og stor stemning
Artikkelside