Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

bot

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bót

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • råde bot på, for (en mangel)
  2. straff i form av pengesum som må betales for mindre lovbrudd
    Eksempel
    • bli idømt en bot for råkjøring
  3. moralsk forbedring;
    i religiøst språk: soning av synd
    Eksempel
    • gjøre bot;
    • love bot og bedring
  4. Eksempel
    • bukse med bot på knærne

rødt lys

Betydning og bruk

Sjå: lys, rød
  1. Eksempel
    • få bot for å kjøre på rødt lys
  2. det å si eller få nei til noe;
    Eksempel
    • gi rødt lys til riving;
    • flere lovforslag fikk rødt lys

krype til korset

Betydning og bruk

Sjå: kors, krype
  1. ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
    angre seg
  2. søke hjelp som en før har avvist

forenklet forelegg

Betydning og bruk

bot som en vedtar på stedet;

punge ut

Betydning og bruk

betale;
Se: punge
Eksempel
  • hun måtte punge ut 5000 kroner i bot

visne

verb

Opphav

norrønt visna; av vissen

Betydning og bruk

  1. bot. tørke bort
    Eksempel
    • blomstene visnet;
    • visne og dø
  2. svinne hen, forfalle;
    særlig om kroppsdel: miste kraft, bli maktesløs
    Eksempel
    • armen visnet bort av slaget;
    • føttene visnet av tretthet;
    • smilet hennes visnet

vinterdvale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i zoologi: søvnlignende tilstand med lavt stoffskifte hos visse pattedyr om vinteren
    Eksempel
    • bjørnen og flaggermusa ligger i vinterdvale
  2. bot. stans i veksten på grunn av ytre forhold som lav temperatur, lite vann eller lignende

utløper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. del som er utgått fra en større helhet, forgrening, videreutvikling
    Eksempel
    • utløpere fra en bre;
    • naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen
  2. bot. krypende stengel som slår rot
    Eksempel
    • knipe utløpere av jordbærplanter

torskemunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bot. plante i maskeblomstfamilien, Linaria vulgaris

potentilla

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av potens ‘mektig, kraftig’, navnet skyldes at planten brukes som legemiddel

Betydning og bruk