Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

blåst 1

substantiv hankjønn

Opphav

av blåse (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • regn og blåst;
    • være ute i blåsten
  2. vannstråle som hvalen sender til værs ved utånding;

blåst 2

adjektiv

Opphav

av blåse (2

Betydning og bruk

  1. helt ryddig
    Eksempel
    • huset var blåst
  2. helt uten;
    tom
    Eksempel
    • gatene var blåst for mennesker etter mørkets frambrudd
  3. uten tegn på tankevirksomhet;
    dum
    Eksempel
    • han virket helt blåst

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg saavfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

blåse opp

Betydning og bruk

Se: blåse
  1. begynne å blåse;
    blåse stadig kraftigere
    Eksempel
    • blåse opp til storm
  2. få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
    Eksempel
    • blåse opp en luftmadrass
  3. utvide, forstørre
    Eksempel
    • blåse opp et fotografi
  4. gjøre større eller viktigere enn fortjent;
    overdrive
    Eksempel
    • hele saken har blitt blåst opp

oppblåst

adjektiv

Opphav

av opp og blåse (2

Betydning og bruk

  1. full av luft som er blåst inn
    Eksempel
    • oppblåste ballonger
  2. tykk og oppsvulmet;
    Eksempel
    • vere oppblåst i ansiktet
  3. i overført betydning: som er overdrevent stor
    Eksempel
    • et oppblåst budsjett
  4. i overført betydning, om person: arrogant og selvhøytidelig;
    Eksempel
    • han var oppblåst og stor på det

vel blåst

Betydning og bruk

godt gjennomført;
bra utført;
Se: blåse
Eksempel
  • en vel blåst valgkamp;
  • vel blåst, alle sammen!

drive 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Betydning og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåst sammen;
    Eksempel
    • vinden gjorde at det bygget seg opp høye driver
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller lignende som driver (3 i lufta;

østafra, austafra, østenfra

preposisjon

Betydning og bruk

  1. fra (et sted i) øst (1, 1);
    Eksempel
    • de kom østafra skogene
  2. brukt som adverb: fra øst (1, 1);
    Eksempel
    • det hadde blåst østafra i dagevis

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

  1. gni lett
    Eksempel
    • stryke en over håret;
    • stryke seg over munnen (med håndbaken);
    • katten strøk seg rundt beina mine
  2. føre buen over strengene på strykeinstrument
    Eksempel
    • han stryker så mykt og fint på fela
  3. streke over, utslette
    Eksempel
    • hele kapitalen var strøket;
    • stryke ut og skrive på nytt
    • sløyfe, la utgå
      • bli strøket som medlem;
      • stryke seg av lista
    • ikke (la) bestå
      • stryke en kandidat til eksamen;
      • fem kandidater strøk
  4. fare raskt
    Eksempel
    • flyene strøk like over hustakene;
    • skuta strøk inn fjorden for god bør;
    • stryke på dør;
    • stryke av gårde
    • som adverb i presens partisipp:
      • strykenderaskt, feiende

Faste uttrykk

  • stryke flagget
    også: kapitulere
  • stryke med
    gå tapt; sette livet til
  • stryke opp
    spille opp (en springar)
  • stryke sin kos
    forsvinne

sandblåse

verb

Betydning og bruk

slipe glass, metall og annet med sand som blir blåst ut ved hjelp av trykkluft