Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bestykke

verb

Uttale

bestykˊke

Opphav

fra tysk; av stykke (1 med betydning ‘stykke skyts, kanon’

Betydning og bruk

utstyre med skyts;
Eksempel
  • fortet er bestykket med ti 70 mm kanoner

bestykning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bestykˊning

Betydning og bruk

  1. det å bestykke
    Eksempel
    • bestykning av krigsskipet
  2. samlet utstyr av skyts og mindre skytevåpen på en festning, et krigsskip eller lignende
    Eksempel
    • fregatt med tung bestykning