Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

beskaffen

adjektiv

Uttale

beskafˊfen

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘skape, danne’; av foreldet beskaffe

Betydning og bruk

innrettet, konstruert

Eksempel

annerledes beskaffen;
være slik beskaffen

-feldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, norrønt feldr ‘beskaffen’; av falle (

Betydning og bruk

etterledd i adjektiv som beskriver en tilstand;

i ord som avfeldig, drikkfeldig og lemfeldig