Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bend

substantiv intetkjønn

Opphav

av bende

Betydning og bruk

  1. det å være stramt bøyd, spent
    Eksempel
    • stå i bend
  2. kort, bøyd rørstykke
      • som etterledd i ord som
      • U-bend
  3. knute som fester et tau til et annet tau eller til en gjenstand

bende

verb

Opphav

norrønt benda ‘bøye’, opprinnelig ‘forsyne med bånd’, av uttrykket benda boga ‘sette snor på bue idet en spenner den’

Betydning og bruk

  1. bøye i bue, i spenn
    Eksempel
    • bende en stang;
    • bende en stokk
  2. presse, trykke (på enden av et spett eller lignende)
    Eksempel
    • bryte og bende med spettet
  3. om spennkraft, mottrykk: hefte, hindre, minke (en bevegelse);
    gå tvert
    Eksempel
    • det bender imot

Faste uttrykk

  • bende seil
    feste seilene til rærne med bendsel