Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

båndkniv, bandkniv

substantiv hankjønn

Opphav

egentlig ‘kniv til å lage tønnebånd av tre med’

Betydning og bruk

kniv med skaft (1), brukt av bøkkere og til barking

Eksempel

dra båndkniven med begge hendene