Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
bane
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
bane
(
1
I)
Betydning og bruk
brøyte
,
rydde
Eksempel
bane
seg vei gjennom mengden
;
bane
vei for nye ideer
Artikkelside
rute
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
rupta
(
via
) ‘ryddet, banet (vei)'
Betydning og bruk
fastsatt, foreskrevet vei (som person
eller
befordringsmiddel skal følge til bestemte tider)
Eksempel
legge opp
rute
for ferieturen
;
SAS flyr
ruten
Oslo–New York
;
gå i fast
rute
Faste uttrykk
i rute
(komme) til fastsatt tid, holde ruten
Artikkelside