Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

bale

verb

Uttale

baˋle

Opphav

beslektet med islandsk bala ‘henge med, holde seg i live’ og færøysk balast ‘holde ut’

Betydning og bruk

streve, anstrenge seg
Eksempel
  • de ble liggende på rygg og bale;
  • hva er det du baler med?

plundre

verb

Betydning og bruk

ha bry med;
Eksempel
  • plundre med å få i gang motoren

hardbalen

adjektiv

Opphav

av hard og bale

Betydning og bruk

som tåler mye;
hardfør, robust
Eksempel
  • en seig og hardbalen kar;
  • hardbalne planter

balere

verb

Betydning og bruk

  1. streve (bråkende)
  2. Eksempel
    • rygge og balere med bilen

ståke

verb

Opphav

kanskje av lavtysk stoken ‘stikke, støte’

Betydning og bruk

  1. støye, bråke (2, holde leven
    Eksempel
    • ungene ståket utenfor
  2. Eksempel
    • ha mye å ståke med

prakke

verb

Opphav

fra lavtysk prachen ‘tigge’

Betydning og bruk

  1. i forbindelsen
    Eksempel
    • prakkes med noebale, streve med

Faste uttrykk

  • prakke på
    i forbindelsen
    nøde, presse, tvinge på
    • han prakket på meg et lommeur

belje 1

verb

Opphav

norrønt belja; beslektet med bale

Betydning og bruk

Eksempel
  • unger som beljer;
  • oksen stod og beljet

base 3

verb

Opphav

beslektet med lavtysk basen ‘tale, handle ubesindig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • base og mase
  2. tumle, velte seg, leke
    Eksempel
    • base i snøen

bal

substantiv intetkjønn

Opphav

av bale

Betydning og bruk

bakse

verb

Opphav

fra tysk ‘tumle med’

Betydning og bruk

flytte, skyve, velte (noe tungt) med slit og strev;
Eksempel
  • bakse med en stor stein;
  • de fikk bakset henne inn i bilen;
  • elgen kom baksende ut fra skogen