Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

bøyningsform, bøyingsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: bøyd (3 form (2) av et ord
Artikkelside

formspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. språk med (mange) bøyningsformer
  2. kunstnerisk form som uttrykksmiddel
    Eksempel
    • antikkens formspråk
Artikkelside

bøyningsmønster, bøyingsmønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord med tilhørende bøyningsformer som blir satt opp som eksempel på hvordan en viss gruppe ord skal bøyes (3;
Artikkelside

lemma

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘antakelse, forutsetning’

Betydning og bruk

  1. form av ord som representerer alle dets bøyningsformer
  2. oppslagsord i leksikon eller ordbok
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst;
      • spise mat som er utgått på dato
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato;
      • dataprogrammet er utgått på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

supinum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av supinus, opprinnelig ‘bøyd bakover’

Betydning og bruk

  1. i latin: bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykke formål eller hensyn
  2. i norsk: verbalform som sammen med hjelpeverbet ‘ha’ blir brukt til å lage de sammensatte temporaene presens perfektum og preteritum perfektum, og som har samme form som nøytrum av perfektum partisipp
    Eksempel
    • i setningen ‘hun har ødelagt sykkelen’ er ‘ødelagt’ supinum
Artikkelside

preteritumsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bøyingsform som et verb kan ha i preteritum
Artikkelside