Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

båt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bátr, i betydning 4 av nederlandsk bot geven ‘gi tau’; beslektet med bite med eldre betydning ‘kløyve’, ‘kløyvd og uthult trestamme’

Betydning og bruk

  1. liten farkost til å ro eller drive fram med seil eller motor
    Eksempel
    • ro en båt;
    • gå om bord i båten;
    • gå i båtene
  2. Eksempel
    • ta båten til byen;
    • få seg hyre på en båt
  3. noe som i formen ligner på en båt (1)
    Eksempel
    • skjære tomaten i båter

Faste uttrykk

  • gi på båten
    la noe fare;
    gi opp
  • i samme båt
    i samme (utrygge) situasjon
  • sitte stille i båten
    unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet
  • så vidt båten bærer
    så vidt en greier seg

propell

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk propeller, av propel; av latin propellere ‘drive fram’

Betydning og bruk

skrue med skråstilte blad som driver båter og fly framover

opptrekk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør trekk (2

Betydning og bruk

  1. det å trekke noe opp
    Eksempel
    • en gulvklokke med opptrekk
  2. i meteorologi: karakteristisk skydannelse før nedbør
  3. Eksempel
    • et godt opptrekk av lagkameratene
  4. sted å dra opp båter på land;
    jamfør slipp (2
    Eksempel
    • det ble bygget sluser og opptrekk

kryssholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør holt (1

Betydning og bruk

T-formet feste for tau på båter

lastebom

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bom (1

Betydning og bruk

bom (1, 4) brukt under lasting av båter;
jamfør lossebom

moring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk mooring; jamfør more (2

Betydning og bruk

anker eller lignende som bunnfeste for bøye til å fortøye båter i

kystskippersertifikat

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sertifikat som gir rett til å føre mindre båter i kystfart

brok 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som brok (1

Betydning og bruk

  1. stropp av tauverk til bruk om bord i båter;
    tykt tau som ligger helt eller delvis rundt en båt eller et mindre fartøy for å tjene som fender
  2. vannrett bånd tvers over en båt eller fra stavnen til det nærmeste spantet i større båter

kadreier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som driver handel fra båt med andre båter;
    jamfør kadreie (1)

kadreie

verb

Opphav

av nederlandsk kadraaien, av kadraai ‘kadreierbåt’, av kade ‘kai’ og en avledning av draaien ‘dreie, fare rundt’

Betydning og bruk

  1. drive handel fra båt med andre båter
  2. manøvrere en båt slik at den holder seg omtrent på samme plass
    Eksempel
    • ligge og kadreie