Artikkelside

Bokmålsordboka

brok 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen brokbrokenbrøkerbrøkene
hunkjønnei/en brokbroka

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som brok (1

Betydning og bruk

  1. stropp av tauverk til bruk om bord i båter;
    tykt tau som ligger helt eller delvis rundt en båt eller et mindre fartøy for å tjene som fender
  2. vannrett bånd tvers over en båt eller fra stavnen til det nærmeste spantet i større båter