Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

avlat

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt aflát

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: ettergivelse av straff for en syndig gjerning
  2. i overført betydning: bot (3) for noe galt en har gjort
    Eksempel
    • kjøpe seg avlat for miljøsynder
Artikkelside

indulgens

substantiv hankjønn

Opphav

av latin indulgentia ‘tilgivelse’, av indulgere ‘være mild, bære over med’

Betydning og bruk

om katolske forhold: avlat (1)
Artikkelside

jubelår

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; fra hebraisk jobel ‘basun’, (fordi det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing)

Betydning og bruk

  1. jødisk festår som holdes hvert 50. år
  2. festår i den romersk-katolske kirke (som holdes hvert 25. år) da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse vilkår
  3. år med sterk framgang, stort utbytte eller lignende
    Eksempel
    • laget avsluttet jubelåret med enda en strålende kamp
  4. tid for sjelden hendelse
    Eksempel
    • slikt hender bare hvert jubelår
Artikkelside

avlatspenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

penger som blir betalt for å få avlat (1)
Artikkelside

avlatshandel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

handel med avlatsbrev;
jamfør avlat (1)
Artikkelside

avlatsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brev (3) på at en har fått avlat (1)
Artikkelside