Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn

asosiasjoˊn

forbindelse mellom to eller flere tanker, forestillinger eller sanseinntrykk slik at det ene (lett) framkaller de(t) andre i bevisstheten

verb

asosieˊre

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

binde, knytte sammen ved assosiasjon
Eksempel
- vi assosierer likt;
- assosiere reker med sommer
slutte seg til (særlig på løsere måte);
gjøre seg forbundet med
Eksempel
- være assosiert med en organisasjon;
- assosiere seg med målsaken

assosiert medlem
person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
være assosiert medlem av et band;
landet er assosiert medlem av EU

substantiv hankjønn

fra latin , av con- og notare ‘være uttrykk for’; jamfør kon-

assosiasjon et ord, et bilde eller lignende framkaller;

til forskjell fra denotasjon

substantiv hankjønn

retning innenfor psykologi som forklarer sammensatte sjelelige opplevelser med assosiasjon mellom inntrykk