Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

arte

verb

Opphav

av art

Faste uttrykk

  • arte seg
    ta form, utvikle seg, gå (slik eller slik); skikke seg
    • det arter seg forskjellig fra person til person;
    • ingen vet hvordan framtiden vil arte seg;
    • slik forholdene artet seg;
    • arte seg vel

art

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’

Betydning og bruk

  1. egenskapene til noe eller noen;
    Eksempel
    • skadens art;
    • et problem av åndelig art;
    • være av en slik art at …;
    • syltetøy av forskjellig art
  2. undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
    Eksempel
    • artenes opprinnelse;
    • utrydningstruede arter;
    • en art i bjørnefamilien
  3. medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
    Eksempel
    • det er vanskelig å endre arten sin

kart 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk carte og latin c(h)arta; fra gresk khartes ‘papir’

Betydning og bruk

  1. grafisk framstilling av en del av jordoverflaten (eller stjernehimmelen)
    Eksempel
    • geologisk kart;
    • et kart over Rondane;
    • lese kart;
    • tegne kart
  2. Eksempel
    • en rekke saker står på kartet i dag

Faste uttrykk

  • kartet stemmer ikke med terrenget
    teorien stemmer ikke med virkeligheten
  • sette noe på kartet
    gjøre noe synlig og kjent
    • sette Norge på kartet når det gjelder energiløsninger

erle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertla, diminutiv av arta ‘krikkand’

Betydning og bruk

  1. insektetende spurvefugl i erlefamilien;
    Motacilla