arrest
substantiv hankjønn
Uttale
arˊestOpphav
gjennom lavtysk, fra gammelfransk; se arrestereBetydning og bruk
- i jus: midlertidig fengsling av person eller beslaglegging av godsEksempel- ta arrest i utestående fordringer;
- begjære arrest
 
- militært: vaktarrest, kakebu
- rom til å ha arrestanter iEksempel- sitte i arresten