Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

arier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra sanskrit arya ‘høybåren’

Betydning og bruk

om historiske forhold: person i India eller Iran som talte et indoeuropeisk språk
i nazistisk språkbruk: person av nordisk opphav

arisk

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør arier

Betydning og bruk

som gjelder ariere