Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

anviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som viser treff på skyteskive;
jamfør anvise (4)

anvise

verb

Opphav

av lavtysk anweisen ‘vise til, peke på’; jamfør an- (1

Betydning og bruk

  1. vise (2, 1), instruere, rettlede, peke på, peke ut
    Eksempel
    • ta medisin som anvist;
    • anvise en løsning
  2. Eksempel
    • få anvist plass;
    • hovmesteren anviser dem et bord
  3. oppfordre til, be om utbetaling (1)
    Eksempel
    • anvise en regning, et beløp
  4. vise treff på skyteskive (1)
    Eksempel
    • skytterne gikk til målskivene for å anvise

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

  1. noe som markerer eller står for en egenskap, tilhørighet eller lignende
    Eksempel
    • en sosial markør;
    • måten de kler seg på, er en markør for hvilket politisk ståsted de har
  2. ting, maskindel eller lignende som markerer en stilling, linje eller grense
    Eksempel
    • sette ut markører for å vise hvor banen er
  3. person som markerer såret person, motstander eller lignende under en øvelse
  4. bevegelig merke brukt til å vise posisjon på en dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på en skyteskive;
  6. person som noterer poeng i biljard eller lignende
  7. tegn som brukes til å identifisere en tilstand eller sykdom
    Eksempel
    • de påviste en markør på X-kromosomet
  8. anordning på havbunnen eller på havoverflaten for å lette gjenfinningen av noe

anvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av anvise

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • etter anvisning fra kommunen;
    • følge legens anvisninger
  2. det å tilrå utbetaling (1)
    Eksempel
    • anvisning av pengemidler
  3. papir som anviser et beløp
    Eksempel
    • anvisning på forskudd