Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

anfekte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘fekte mot’

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;

affisere

Eksempel

han lar seg ikke anfekte av slike bagateller;
det anfekter meg ikke det minste

anfektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som kan anfekte;

tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse

Eksempel

ha religiøse anfektelser;
ha moralske anfektelser med sitt virke;
de godtok tilbudet uten anfektelser