Bokmålsordboka
uanfektet, uanfekta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uanfekta | uanfekta | uanfekta | uanfekta |
| uanfektet | uanfektet | uanfektede | uanfektede |
| uanfektete | uanfektete | ||
Opphav
jamfør anfekteBetydning og bruk
som ikke lar seg forstyrre eller påvirke;
uberørt
Eksempel
- han er uanfektet av begeistringen rundt ham
- brukt som adverb:
- hun snakket uanfektet videre