Bokmålsordboka
uanfektet, uanfekta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
uanfekta | uanfekta | uanfekta | uanfekta |
uanfektet | uanfektet | uanfektede | uanfektede |
uanfektete | uanfektete |
Betydning og bruk
som ikke lar seg forstyrre eller påvirke, uberørt
Eksempel
- han snakket uanfektet videre