Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

amorin

substantiv hankjønn

Uttale

amoriˊn

Opphav

fra italiensk , diminutiv av amore ‘kjærlighet’; se amor

Betydning og bruk

(statue, bilde av) liten vinget kjærlighetsgud

Eksempel

en port dekorert med amoriner

erot

substantiv hankjønn

Opphav

gresk av eros

Betydning og bruk

statue, figur eller bilde som framstiller en liten kjærlighetsgud med vinger;