Artikkelside

Bokmålsordboka

amorin

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en amorinamorinenamorineramorinene

Uttale

amoriˊn

Opphav

fra italiensk , diminutiv av amore ‘kjærlighet’; se amor

Betydning og bruk

(statue, bilde av) liten vinget kjærlighetsgud
Eksempel
  • en port dekorert med amoriner