veit
substantiv hunkjønn eller hankjønn
Opphav
norrønt veit, veita; av veiteBetydning og bruk
- renne (1, 1) gravd i bakken for å lede bort vann fra for eksempel en åker eller en vei;
Eksempel
- grave en veit langs veien for å lede unna vannet
Eksempel
- veitene i Trondheim