Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

stut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stútr, opprinnelig ‘dyr med avstumpede horn’

Betydning og bruk

hanndyr av storfe;

Eksempel

en flokk stuter

Faste uttrykk

dum som en stut
svært dum