Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

siselere

verb

Opphav

fra fransk; av ciseau ‘meisel’

Betydning og bruk

bearbeide overflaten av metallgjenstander for å få fram dekorative detaljer

sisel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

ensfarget jordekorn som særlig lever i Øst-Europa;
Citellus citellus
pelsverk av sisel (1)