Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

sølibatær

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller har preg av sølibat

sølibatkrav

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krav (særlig innenfor den katolske kirke) om at geistlige skal leve i sølibat

sølibat

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin coelibatus, av latin caelebs ‘ugift’

Betydning og bruk

  1. plikt til å leve som ugift (særlig for katolske prester)
  2. det å være seksuelt avholdende;
    det å ikke ha sex
    Eksempel
    • hun levde i ufrivillig sølibat