Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

manikeisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter den persiske religionsstifteren Mani, latin Manichaeus

Betydning og bruk

religion som framstiller tilværelsen som en kamp mellom ondt og godt, som sjelen kan frigjøre seg fra ved askese (1)

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

senlatin; fra gresk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, særlig båret av persiske fyrster
  2. pavekrone, mitra

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds glans’, 1818–1892

Betydning og bruk

  1. religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
  2. tilhenger av bahai (1)
    Eksempel
    • en troende bahai