Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

promotor

substantiv hankjønn

Uttale

promoˊtor, i flertall promoˊtorer eller promotoˊrer

Opphav

fra middelalderlatin; beslektet med promovere

Betydning og bruk

person som foretar en doktorpromosjon
arrangør av et idrettsstevne, særlig profesjonell boksekamp

promosjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, i betydningen ‘markedsføring’ fra engelsk; beslektet med promovere

Betydning og bruk

forfremmelse, særlig om utnevnelse til doktor;
jamfør promovere
markedsføring;
jamfør promotere
Eksempel
- promosjon av norsk næringsliv