Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

insuffisiens

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin insufficientia, av insufficiens

Betydning og bruk

  1. i medisin: det at et organ eller organsystem i kroppen, særlig hjerte, lunger, nyrer, ikke fungerer som det skal
  2. i jus: det at gjelden overstiger verdien av det en eier