Avansert søk

19 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

Norden

egennavn

Opphav

trolig fra tysk eller lavtysk; beslektet med norda

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige
Eksempel
  • arbeide for et samlet Norden

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

ørtug, ertog

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ørtog, ertog; trolig beslektet med erts

Betydning og bruk

mynt- og vektenhet i Norden i middelalderen

tvillingbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mannlig tvilling (1)
    Eksempel
    • tvillingbrødrene var nesten helt like
  2. i overført betydning: noe som er nært knyttet til noe annet som ligner
    Eksempel
    • Telenor kan nesten regnes som en tvillingbror av Telia i Norden

vennskapskommune

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i Norden: kommune i et annet nordisk land som en kommune etter avtale har vennskapelig forbindelse med;
jamfør vennskapsby

sommerdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. dag om sommeren
    Eksempel
    • en varm sommerdag
  2. i meteorologi: dag med temperatur over 20 °C (i Norden)
    Eksempel
    • i går opplevde vi årets første sommerdag;
    • vi hadde 16 sommerdager i juli
  3. i bestemt form entall: 14. april (førkristen merkedag som ble regnet som første dag i det nordlige sommerhalvåret)

mispeltre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

3–4 meter høyt tre i rosefamilien som dyrkes som prydplante i Norden;
Mespilus germanica

lensvesen

substantiv intetkjønn

Opphav

av len

Betydning og bruk

  1. særlig i middelalderen: samfunnssystem med sterk lagdeling der kongen som øverste lensherre gav jord i len til vasaller;
  2. i Norden: lokalt forvaltningssystem fra 1300- til 1600-tallet

vikingtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i bestemt form: betegnelse for tiden for vikingferdene fra Norden, ca. 800–1050