Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

Norden

egennavn

Opphav

trolig fra tysk eller lavtysk; beslektet med norda

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige
Eksempel
  • arbeide for et samlet Norden

sameting

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

folkevalgt forsamling av samer i et land;
Eksempel
  • holde tale på vegne av de tre sametingene i Norden

samnordisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er felles for eller gjelder hele Norden
Eksempel
  • samnordisk innsats for å beskytte natur og miljø

bronsealder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: tidsperiode mellom steinalderen og jernalderen da det ble brukt bronse (1, 1) til våpen, redskaper, smykker og lignende
Eksempel
  • i Norden varte bronsealderen fra år 1500 til år 500 f.Kr.

nordiske språk

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden;

nordisk

adjektiv

Opphav

etter tysk; jamfør nord (1

Betydning og bruk

som hører til eller gjelder Norden
Eksempel
  • de nordiske landene;
  • nordisk samarbeid

Faste uttrykk

  • nordiske grener
    i skiidrett: langrenn, hopprenn og kombinert renn;
    til forskjell fra alpine grener
  • nordiske språk
    fellesbetegnelse for de germanske språkene som blir talt i Norden

nordboer, nordbu, nordbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person fra Norden;
person fra Skandinavia

norrønt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nordgermansk språk hovedsakelig brukt i Norden og på Island og Færøyene i vikingtiden og deler av middelalderen (ca. 800–1350);
Eksempel
  • lære seg norrønt

nordmann

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘person fra Norden, nordbo’

Betydning og bruk

person som hører hjemme i eller er fra Norge

mispeltre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

3–4 meter høyt tre i rosefamilien som dyrkes som prydplante i Norden;
Mespilus germanica