Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

matte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin

Betydning og bruk

flettet eller vevd gulvteppe
- - dørmatte
  - gulvmatte
madrasslignende underlag for turn, bryting og lignende
dekke (1, 1), lag (1)
- - gressmatte

Faste uttrykk

holde seg på matta
te seg rimelig og sømmelig;
beherske seg

parterre, parterr

substantiv intetkjønn

Uttale

partærˊr

Opphav

fra fransk ‘på, ved jorda’

Betydning og bruk

i teater: bakerste tilskuerplasser, bak parkett (2
særlig om eldre forhold: hageanlegg nær bolig
stilling i bryting (3) der minst en av utøverne er nede på matta

fallseier

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

seier i bryting ved at en presser motstanderens skuldre i matta