Bokmålsordboka
fallseier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en fallseier | fallseieren | fallseiere | fallseierne |
| fallseirefallseirer | fallseirene | ||
Opphav
av fall (2Betydning og bruk
seier i bryting ved at en presser motstanderens skuldre i matta