Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

knog

substantiv intetkjønn

Opphav

svensk; beslektet med knue

Betydning og bruk

hardt arbeid;
slit

knoke

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt knoka ‘slå (med knokene)’ og knue

Betydning og bruk

  1. framstående del av skjelett, knute mellom ledd
    Eksempel
    • ta i med hendene så det hvitner om knokene
  2. Eksempel
    • koke suppe på en knoke