Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

idealitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ideal (

Betydning og bruk

i filosofi: det at noe er til bare som idé;
det å være til bare i den åndelige verden
sjelden: idealisme (1), ideell streben

idealistisk

adjektiv

Betydning og bruk

som er preget av idealisme (1);
selvoppofrende, uegoistisk
Eksempel
- idealistisk ungdom
som samsvarer med idealisme (3)

idealist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør ideal (

Betydning og bruk

person som prøver å virkeliggjøre idealer (1
Eksempel
- en selvoppofrende idealist
tilhenger av idealisme (3)

idealisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; fransk og engelsk

Betydning og bruk

streben etter å virkeliggjøre et ideal;
uegoistisk innstilling
Eksempel
- gjøre noe av ren idealisme
kunstretning som går ut på å framstille det typiske eller fullkomne eller å gi et idealisert bilde av virkeligheten
i filosofi: lære som ser på ideene som den sanne virkelighet

ren, rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Betydning og bruk

fri for smuss
Eksempel
- være ren i ansiktet;
- ren, frisk luft
moralsk lytefri
Eksempel
- ren som nyfallen snø;
- ha ren samvittighet
ublandet
Eksempel
- rent gull;
- rene farger;
- ren idealisme
fullstendig, formelig
Eksempel
- det blåste rene stormen;
- han sang som den reneste Pavarotti
- bare (2, 2)
  det var rene elendigheten
- som adverb:
  det gikk rent ille;
  være rent gal

Faste uttrykk

på det rene med
(være) klar over
på det rene
(bringe, ha) klarlagt noe

realisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin realis; se real (

Betydning og bruk

livssyn, oppfatning som går ut på at det eksisterer en ytre virkelighet uavhengig av våre forestillinger;
motsatt idealisme
kunstretning som krever en naturtro, sannferdig gjengivelse av virkeligheten
Eksempel
- etter romantikken i norsk litteratur fulgte realismen
virkelighetssans
Eksempel
- vise en nøktern realisme