Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere

høflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’

Betydning og bruk

som er hensynsfull og dannet
Eksempel
  • en høflig person;
  • et høflig, men bestemt avslag
  • brukt som adverb
    • hilse høflig;
    • bli høflig avvist

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflighet;
    jamfør De

hovmester

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hof ‘hoff, herregård’

Betydning og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringen på restaurant eller hotell
  2. person som leder herskapelig hus eller hoffhusholdning;
  3. om eldre forhold: person som tar seg av en ung, fornem manns oppdragelse og utdanning

hovere

verb

Opphav

av lavtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Betydning og bruk

Eksempel
  • hovere over andres uvitenhet

hov 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hof

Betydning og bruk

hedensk gudshus i norrøn tid