Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

inhabil

adjektiv

Uttale

inˊhabil

Opphav

jamfør in- og habil

Betydning og bruk

  1. i jus: ugild (1)
    Eksempel
    • dommeren ble erklært inhabil

habilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i jus: det å være habil (3)
    Eksempel
    • noen var skeptiske til dommerens habilitet

habil

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Betydning og bruk

  1. dyktig, akseptabel
    Eksempel
    • være en habil idrettsmann;
    • en habil prestasjon
  2. Eksempel
    • en habil søker
  3. i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
    motsatt inhabil