Avansert søk

12091 treff

Bokmålsordboka 12091 oppslagsord

strilynt, stridlynt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke vil gi seg;
som har et stritt lynne
Eksempel
  • far var en steil og strilynt gårdbruker

stridsspørsmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

omstridt sak eller spørsmål (3) der det fins motstridende synspunkter
Eksempel
  • skatt og statlig eierskap er evige politiske stridsspørsmål;
  • hvem som skal finansiere utbyggingen er et av de mange stridsspørsmålene

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

fra engelsk ‘strekk, elastisitet’

Betydning og bruk

  1. tøy av elastisk garn
    Eksempel
    • gensere i rød stretch
  2. tøyelighet i et stoff;
    Eksempel
    • buksa har god stretch;
    • genseren er sydd i et jerseystoff med mye stretch

streifskudd, streifskott

substantiv intetkjønn

Opphav

av streife

Betydning og bruk

skudd (2) som bare streifer borti
Eksempel
  • et streifskudd som snittet buksebeinet hennes

skadelidd, skadelidt

adjektiv

Betydning og bruk

som har vært utsatt for skade
Eksempel
  • den skadelidde part får utmålt et vederlag
  • brukt som substantiv:
    • den skadelidde er sendt til sykehus

veianvisning, veganvisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forklaring om hvilken vei en skal ta for å komme til et gitt sted
Eksempel
  • veianvisningene ledet dem direkte til huset

uavhendelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan avhendes;
som en ikke kan eller må gi fra seg
Eksempel
  • et uavhendelig kongerike

uavgjort

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er avgjort (2)
    Eksempel
    • et uavgjort spørsmål
  2. i idrett: som står eller ender med samme resultat for de konkurrerende partene
    Eksempel
    • en uavgjort kamp;
    • det stod uavgjort til pause
    • brukt som adverb:
      • spille uavgjort 2–2

tått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þáttr; samme opprinnelse som tott (1

Betydning og bruk

  1. hver av de trådene som et reip eller en snor er tvinnet av
  2. i norrøn litteratur: kort fortelling (ofte som del av en saga)

tårnklokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. stort ur (2 utvendig på et tårn;
  2. Eksempel
    • tårnklokka slo fire