Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
karrierediplomat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som har valgt en
karriere
(1)
som
diplomat
(1)
;
yrkesdiplomat
Artikkelside
immunitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være uimottakelig for smitte
;
det å være
immun
Eksempel
befolkningen mangler immunitet mot dette viruset
i jus: fritak fra ansvar eller straff for utenlandsk diplomat og (i visse tilfeller) innenlandsk parlamentsmedlem
Eksempel
immunitet mot straffeforfølgelse
;
diplomatisk
immunitet
;
parlamentarisk immunitet
Artikkelside
diplomatisk immunitet
Betydning og bruk
rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter
;
eksterritorialrett
;
Se:
diplomatisk
Artikkelside
diplomatisk
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som gjelder
diplomati
(1)
og
diplomater
Eksempel
diplomatiske
særrettigheter
;
diplomatiske
kilder
;
ha
diplomatisk
status
;
land som Norge har
diplomatisk
forbindelse med
som opptrer klokt og smidig og på den måten unngår å såre, provosere eller utløse en konflikt
Eksempel
et
diplomatisk
svar
;
hun er ikke videre
diplomatisk
brukt som
adverb
:
opptre
diplomatisk
Faste uttrykk
diplomatisk immunitet
rett som en diplomat har til ikke å være underkastet oppholdsstatens myndigheter
;
eksterritorialrett
Artikkelside
diplomat
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
diplomate
‘person med fullmakt’
;
av
diplom
Betydning og bruk
person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
Eksempel
han er ingen
diplomat
Artikkelside
akkreditere
verb
Vis bøyning
Uttale
akrediteˊre
Opphav
av
fransk
accréditer
‘vise tillit’
Betydning og bruk
gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
Eksempel
diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert
;
flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
brukt som
adjektiv
akkreditert diplomat
;
akkrediterte pressefolk
gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
Eksempel
bli akkreditert som universitet
;
akkreditere nye masterutdanninger
;
utføre tester på et akkreditert laboratorium
brukt som
adjektiv
akkrediterte universiteter
gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann
Artikkelside