Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kammerduo

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

duo (2) som spiller kammermusikk

duatlon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin duo ‘to’ og gresk athlon ‘kappestrid’

Betydning og bruk

konkurranseform med to øvelser som gjennomføres uten pause mellom;
jamfør triatlon (1)
Eksempel
  • lørdag er det et nytt duatlon med 2 x 7,5 km

duopol

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin duo ‘to', etter mønster av monopol

Betydning og bruk

markedssituasjon der det fins bare to dominerende produsenter eller selgere

duo

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; fra latin ‘to’

Betydning og bruk

  1. musikkstykke komponert for eller utført av to musikere;
    Eksempel
    • de skal synge duo sammen
  2. gruppe av to sangere eller musikere
    Eksempel
    • de utvider duoen til trio
  3. to personer som opererer sammen;
    Eksempel
    • duoen satset på veddeløpshester

duett

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk due; av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. komposisjon for to stemmer (1 eller instrumenter
    Eksempel
    • duetten i tredje kantate
  2. sang komponert eller sunget av to
    Eksempel
    • synge duett

dubiøs

adjektiv

Opphav

av latin av dubiosus, dubius ‘tvilende’; beslektet med duo

Betydning og bruk

Eksempel
  • en dubiøs atferd

dualis

substantiv hankjønn

Uttale

duaˋlis; duaˊlis

Opphav

av latin duo ‘to’

Betydning og bruk

i noen språk: grammatisk form som viser at det er tale om to;
Eksempel
  • norrønt har dualis

dobbelt, dobbel

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra fransk, opprinnelig av latin duplus ‘foldet to ganger, dobbelt så stor’; av duo ‘to’

Betydning og bruk

  1. sammensatt av to like eller lignende deler
    Eksempel
    • dobbelte dører;
    • koffert med dobbelt bunn
    • brukt som adverb
      • brette arket dobbelt
  2. som kan tolkes på to måter
    Eksempel
    • et begrep med dobbelt betydning
  3. to ganger så mye
    Eksempel
    • en dobbelt glede;
    • dobbelt porsjon;
    • gjøre dobbelt arbeid
    • brukt som adverb
      • dobbelt ergerlig;
      • dobbelt så stor
    • brukt som substantiv
      • øk masketallet til det dobbelte
  4. brukt som etterledd i sammensetninger der førsteleddet viser hvor mange ganger noe øker

Faste uttrykk

  • dobbelt bestemmelse
    substantivfrase med både determinativ (1 (bestemmerord) og substantiv i bestemt form
    • ‘dette landet’ har dobbelt bestemmelse
  • dobbelt bokføring
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, en debet- og en kreditside
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt bokholderi
    • bokføringssystem der hver post blir ført på to steder, både på debet- og kreditsiden
    • i overført betydning: det å ikke oppgi reell pengebruk eller komme med usanne opplysninger
  • dobbelt konsonant
    to like konsonanter skrevet etter hverandre;
    dobbeltkonsonant
  • dobbelt opp
    to ganger en oppgitt mengde
    • en kan ikke få dobbelt opp av alt
  • dobbelt statsborgerskap
    statsborgerskap som gir rettigheter og forpliktelser i to land eller stater
  • dobbelt tonelag
    tonem 2
    • ‘bonde’ har dobbelt tonelag
  • i dobbelt forstand
    med to betydninger
    • hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
  • komme under dobbelt ild
    bli beskutt fra to sider
  • se dobbelt
    se to synsbilder av de samme omgivelsene