Bokmålsordboka
duopol
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et duopol | duopolet | duopolduopoler | duopoladuopolene |
Opphav
av latin duo ‘to', etter mønster av monopolBetydning og bruk
markedssituasjon der det fins bare to dominerende produsenter eller selgere