Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

drønn

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

brå og kraftig lyd, særlig fra ting som støter sammen eller eksploderer;

dunder (, brak (1), dønn (

Eksempel

høre kanonenes drønn;
de hørte et voldsomt drønn