Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bravurnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

teknisk krevende kunstnerisk innslag som utføres med bravur;
jamfør nummer
Eksempel
  • pianisten spilte bravurnummeret sitt til slutt

bravur

substantiv hankjønn

Uttale

bravuˊr

Opphav

gjennom fransk bravoure, fra italiensk ‘mot, dyktighet’; samme opprinnelse som bravo (2

Betydning og bruk

overbevisende dyktighet;
teknisk ferdighet
Eksempel
  • spille et stykke med bravur