Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

balonˊg

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
Eksempel
- blåse opp en ballong;
- fargerike ballonger fylt med helium
ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
Eksempel
- politiet bad ham blåse i ballongen
stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
luftballong
Eksempel
- fly rundt jorda i en ballong
beholder av glass (1) med ballongform
- - vinballong

lufta gikk ut av ballongen
interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte

verb

norrønt balla

klemme noe (sammen) i en ball
Eksempel
- balle klærne sammen
pakke (2 noe rundt noe annet;
tulle (2, 1) (inn)
Eksempel
- balle ullteppet godt omkring seg;
- balle varen inn i et papir
klusse, plundre
Eksempel
- så er det noen som baller det til likevel