Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

norrønt eyrr, av aur

tange eller banke av sand eller grus, særlig ved elveos

substantiv intetkjønn

norrønt eyra

den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
- ha store, utstående ører;
- ha ringer i ørene;
- en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
- vaske seg i ørene;
- ha voks i ørene;
- få dotter i ørene
øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
- en svak lyd nådde ørene;
- høre dårlig på det høyre øret;
- låne en øre – lytte til en;
- ikke tro sine egne ører;
- tale for døve ører;
- slikt lyder rart for et norsk øre
sans;
jamfør musikkøre, språkøre
Eksempel
- ha øre for musikk, for god språkføring
utstående ørelignende del av noe;
jamfør eseløre
Eksempel
- ørene på en gryte

gå inn det ene øret og ut av det andre
blir glemt like fort som en hører det
ha skarpe ører
ha god hørsel
ha øre for
ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
holde i ørene
passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
i gjeld til opp over ørene
med svært stor gjeld
ikke ville høre på det øret
avvise noe som en annen nevner
ikke være tørr bak ørene
(egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
ikke ørens lyd å få
ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
komme en for øre
å få høre, få greie på (noe)
med et halvt øre
(lytte) uten å høre skikkelig etter
sitte med lange ører
lytte nysgjerrig
spisse ørene
høre godt etter
tute ørene fulle med
stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
vende det døve øret til
ikke ville høre
være lutter øre
lytte velvillig