Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

årstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Jahreszeit

Betydning og bruk

tidsrom i løpet av året med karakteristiske temperatur- og vekstforhold
Eksempel
  • de fire årstidene vår, sommer, høst og vinter

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopieringvåtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gassvåtgass;
    • et vått selskapmed mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vårsvært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

  1. kaldeste og mørkeste tid av året;
    årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
    Eksempel
    • milde vintre ved kysten;
    • det ble en hard vinter;
    • midt på svarte vinteren;
    • bo i Syden om vinteren;
    • jeg vil være her vinteren over;
    • det skjedde utpå vinteren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 20 vintre gammel
  3. i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

  • både vinter og vår
    svært lang tid
  • i vinter
    vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • kong vinter
    vinteren
    • kong vinter kommer med frost og minusgrader

sommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sumar

Betydning og bruk

  1. lyseste og varmeste tid av året;
    årstid mellom vår og høst (som i Norge omfatter månedene juni, juli og august)
    Eksempel
    • en sommer med mye regn;
    • neste sommer skal vi til utlandet;
    • det var sol og sommer;
    • huset skal stå ferdig til sommeren
  2. brukt for å angi alder: år (2)
    Eksempel
    • hun var 17 somre
  3. i overført betydning: blomstringstid (2)
    Eksempel
    • stå midt i livets sommer
  4. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger høyere enn 10 °C

Faste uttrykk

  • i sommer
    sommeren en er inne i (eller som nylig har vært)
  • sommer som vinter
    hele året
    • hun sykler til butikken hver dag, sommer som vinter

høst

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Betydning og bruk

  1. årstid mellom sommer og vinter (som oftest innbefatter månedene september, oktober og november)
    Eksempel
    • det har ikke vært mange solskinnsdagene i høst;
    • i fjor høst;
    • til høsten skal hun begynne å studere;
    • neste høst reiser han til Australia
  2. i meteorologi, i Norge: tidsrom når middeltemperaturen ligger mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller plantet;
    Eksempel
    • en rik høst
  4. i overført betydning: resultat av en bestemt innsats
    Eksempel
    • en rik høst av nye malerier

Faste uttrykk

  • livets høst
    alderdommen

verpetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. årstid da fjærfe legger egg
  2. tid på dagen da høner legger egg

tørketid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i (sub)tropiske strøk: årstid med tørke (1, 1);
motsatt regntid

sesong

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk saison ‘årstid’, ‘såtid’; fra latin, av serere ‘så’

Betydning og bruk

  1. periode eller årstid for et bestemt arbeid, en bestemt virksomhet eller en tilbakevendende prosess
    Eksempel
    • sesong for skreifiske;
    • skiløperne våre har alt begynt sesongen
  2. rekke av episoder i en tv-serie
    Eksempel
    • de ventet spent på sesong fire

monsun

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og portugisisk fra arabisk mausim ‘årstid’

Betydning og bruk

  1. tropisk vind som skifter retning med årstiden, særlig i Sør-Asia