årgang
substantiv hankjønn
Opphav
trolig etter tysk; jamfør norrønt árgangr ‘år, åring’Betydning og bruk
- det av en bestemt vare eller publikasjon som produseres i løpet av ett år
Eksempel
- vin av god gammel årgang;
- ha alle årgangene av et tidsskrift
- spøkefullt:
Eksempel
- studenter av årgang(en) 1984