Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
89 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon
Artikkelside

spenstig

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk, smidig, spretten
    Eksempel
    • spenstig som en ungdom
  2. frisk, vital
    Eksempel
    • åndelig er han like spenstig
  3. frisk og underholdende;
    god
    Eksempel
    • spenstig fortellerkunst;
    • debatten ble etter hvert ganske spenstig
Artikkelside

timelig

adjektiv

Opphav

norrønt tímaligr

Betydning og bruk

som hører til jorda og den materielle verden;
til forskjell fra åndelig
Eksempel
  • timelige goder;
  • timelig lykke
Artikkelside

scientologi, sientologi

substantiv hankjønn

Uttale

sientologiˊ

Opphav

av engelsk scientology; av latin scientia ‘vitenskap og -logi

Betydning og bruk

omstridt religiøs bevegelse der åndelig selvutvikling og reinkarnasjon står sentralt
Eksempel
  • kursvirksomhet og testing av åndelig utvikling er en viktig del av scientologien;
  • noen mener at scientologi bare er en kynisk kult
Artikkelside

åndelig føde

Betydning og bruk

noe som tjener til inspirasjon;
Artikkelside

bli født på ny

Betydning og bruk

bli (åndelig) gjenfødt;
Se: føde
Artikkelside

i sinn og skinn

Betydning og bruk

både åndelig og fysisk; helt igjennom;
Se: sinn
Artikkelside

sekulær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er åndelig eller religiøs;
    Eksempel
    • et sekulært samfunn
  2. som gjelder et hundreår;
    som hender hvert hundreår
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Betydning og bruk

  1. overnaturlig vesen som har makt over naturen og menneskene (og som blir æret og tilbedt)
    Eksempel
    • Olympens guder;
    • romerske guder;
    • de norrøne gudene
  2. (brukt som egennavn) i monoteistiske religioner, særlig kristendommen: allmektig skaper som rår over verden og menneskene;
    personliggjort åndelig kraft som mennesker ber til
    Eksempel
    • tro på Gud;
    • be til Gud;
    • takke og prise Gud;
    • i Guds navn;
    • Guds rike er nær;
    • troen på Jesus som Guds sønn;
    • Gud skapte himmelen og jorden;
    • lære at alle mennesker er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre mer eller mindre faste uttrykk
    Eksempel
    • gud hjelpe meg;
    • å gud, som du skremte meg;
    • du gode gud for en bok;
    • det er et guds under at ingen ble skadd;
    • det var en guds lykke at det ikke gikk verre

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • det må gudene vite
    det aner jeg ikke
  • det skal gudene vite
    det er sikkert
  • et syn for guder
    noe som er svært vakkert eller veldig morsomt å se
  • for guds skyld
    framfor alt;
    for all del
    • vask for guds skyld hendene godt;
    • du må for guds skyld ikke si noe
  • gud bedre
    • brukt i utrop
      • gud bedre oss for et vær;
      • gud bedre for en artist hun er
    • sant å si;
      oppriktig talt
      • det får en da gud bedre finne ut av selv
  • Gud nåde
    brukt som trussel: måtte Gud vise nåde (til den som våger det nevnte)
    • Gud nåde den som kritiserer presidenten
  • gud og hvermann
    absolutt alle;
    alle og enhver
    • dette er ikke musikk for gud og hvermann
  • gud vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • for første gang på gud vet hvor mange år
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
Artikkelside

fadder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk (ge)vadder(e); fra latin compater ‘(åndelig) medfar’

Betydning og bruk

  1. person som er vitne ved dåp;
    Eksempel
    • han er fadder til fire barn;
    • foreldre og faddere
  2. person som hjelper en som er yngre eller mer uerfaren, i en startfase
    Eksempel
    • førsteklassingene har en fadder i 6. klasse som tar seg av dem;
    • fabrikken har en fadder som følger opp driften så å si daglig i startfasen;
    • de nye studentene får tildelt en fadder

Faste uttrykk

  • stå fadder for
    • være fadder ved dåpen
      • jeg stod fadder for nevøen min
    • være med på å bringe fram
      • hun stod fadder for den nye loven
Artikkelside