Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 132 oppslagsord

intelligens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra latin intelligentia

Betydning og bruk

evne til logisk tenkning;
forstand
Eksempel
  • ha høy intelligens;
  • tegn på lav intelligens

Faste uttrykk

  • emosjonell intelligens
    evne til å forstå egne og andres følelser
  • kunstig intelligens
    datamaskiners evne til å etterligne handlinger en forbinder med mennesker, for eksempel evne til å resonnere, lære og korrige seg selv
  • sosial intelligens
    evne til å omgås andre mennesker

intellekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin intellectus, av intelligere ‘forstå’

Betydning og bruk

forstand og fornuft
Eksempel
  • et lysende intellekt;
  • artiklene hennes er preget av et skarpt resonnerende intellekt

gå opp et lys for

Betydning og bruk

plutselig forstå sammenhengen;
Se: lys

få inn med teskje

Betydning og bruk

måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå;
Se: teskje

ikke skjønne bæret

Betydning og bruk

ikke forstå noe som helst;
Se: bær
Eksempel
  • elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente;
  • dette skjønner jeg ikke bæret av

snakke samme språk

Betydning og bruk

legge det samme i ord og begreper, forstå hverandre;
Se: språk

forstå seg på

Betydning og bruk

ha forstand på, være flink til;
Eksempel
  • han forstår seg på kunst

være på bølgelengde med

Betydning og bruk

dele synspunkt med;
forstå;
Eksempel
  • hun er heldigvis på bølgelengde med sjefen;
  • de er ikke helt på bølgelengde

gå opp for

Betydning og bruk

(plutselig) forstå;
Se:

snakke forbi hverandre

Betydning og bruk

ikke forstå hverandre i en samtale;
Se: forbi