Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
214
oppslagsord
konkret
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
konkret
(
3
III)
Betydning og bruk
i
språkvitenskap
: substantiv med
konkret
(
3
III
, 1)
betydning
;
motsatt
abstrakt
(
1
I
, 2)
Eksempel
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er
konkreter
Artikkelside
infiks
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
infixum
, av
infigere
‘sette inn i’, av
in-
og
figere
‘feste’
Betydning og bruk
i språkvitenskap:
affiks
, betydningsbærende orddel, som står inne i en ordstamme
Artikkelside
kausativ
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kausativ
(
2
II)
Betydning og bruk
i språkvitenskap
:
transitivt
(
2
II)
verb som er avledet av et
intransitivt II
(
2
II)
verb og som uttrykker at handlingen i verbet blir satt i verk
Eksempel
‘legge’ er
kausativ
til ‘ligge’
Artikkelside
katatagme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
katatagˋme
Opphav
nydanning
av
gresk
kata
‘ned’ og
tagma
‘ordning, oppstilling’
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: forbindelse mellom to eller flere (setnings)ledd der ingen av leddene alene kan ha samme funksjon som hele forbindelsen
;
katatakse
;
jamfør
hypotagme
,
paratagme
og
syntagme
Eksempel
'de reiste' er et eksempel på et katatagme fordi meningen går tapt om et av de to ordene fjernes
Artikkelside
kausativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
latin
causa
;
se
kausal
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: som uttrykker et årsaksforhold
;
jamfør
kausativ
(
1
I)
Eksempel
kausative
verb
Artikkelside
jamning
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap: tilnærming eller utjevning mellom vokaler i rot- og endestavelse i
jamvektsord
Artikkelside
innlyd
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap: (stilling til) lyd inne i et ord
;
til forskjell fra
framlyd
og
utlyd
Eksempel
i ordet ‘sage’ står a og g i
innlyd
;
uttalen av innlyden i ‘kott’
Artikkelside
hovedtrykk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
største
trykk
(
4
IV
, 1)
, press
Eksempel
hovedtrykket av gjester er i juni og juli
i
språkvitenskap
: sterkeste
trykk
(
4
IV
, 2)
i et ord eller en ordgruppe
Eksempel
hovedtrykket er alltid på første stavelse i finsk
Artikkelside
hovedmål
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: den av de to målformene i norsk som en velger som det viktigste opplæringsmålet i den videregående skolen
;
til forskjell fra
sidemål
Eksempel
ha nynorsk som
hovedmål
Artikkelside
inversjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
inversio
, av
inversus
, av
invertere
‘vende, snu opp ned, ut inn’
Betydning og bruk
noe som er omvendt sammenlignet med det vanlige
i språkvitenskap
: omvendt ordstilling
Eksempel
i setningen ‘springe er jeg dårlig til’ har vi eksempel på
inversjon
i meteorologi: det at temperaturen i et luftlag øker med høyden
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100