Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

etasje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. del av bygning med rom som ligger på samme plan;
    horisontaldelt avdeling av bygning
    Eksempel
    • hvilken etasje bor du i?
    • huset har fem etasjer
  2. enkelt nivå eller plan av noe som er oppdelt i vannrette lag
    Eksempel
    • en buss med to etasjer
Artikkelside

døgnvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke vet hvilken tid det er på døgnet
    Eksempel
    • forsove seg så grundig at en blir døgnvill;
    • jeg er fremdeles døgnvill etter den lange reisen
  2. som har mistet regning med dagene;
Artikkelside

dronning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dróttning, av dróttinn ‘drott’; av drott

Betydning og bruk

  1. kvinnelig monark eller kone til en konge (1, 1)
    Eksempel
    • kronprinsessen vil bli Norges neste dronning;
    • dronningen regjerte i 45 år
  2. kvinne som har høyest status eller innflytelse i en krets eller situasjon
    Eksempel
    • dronningen av pop;
    • skuespilleren ble kveldens dronning;
    • fortjene tittelen som dronning av Holmenkollen
  3. hunn som legger egg hos bier, maur og andre insekter som lever i samfunn
    Eksempel
    • arbeidsbiene er svært lojale mot dronningen
  4. sjakkbrikke som kan flyttes et ubegrenset antall ledige felt i hvilken som helst retning
    Eksempel
    • hun ville havne i sjakk matt om han tok dronningen
Artikkelside

disse 2

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2; norrøn femininum nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, nøytrum nominativ og akk þessi

Betydning og bruk

  1. flertall av denne, dette;
    jamfør de (2
  2. i utbrudd:
    Eksempel
    • disse barna!
  3. nedsettende:
    Eksempel
    • hun er en av disse yrkesdemonstrantene

Faste uttrykk

  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
Artikkelside

diagnose

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diagnosis ‘gransking, avgjørelse’; jamfør dia-

Betydning og bruk

undersøkelse og vurdering av tilstand, særlig av hvilken sykdom en pasient har
Eksempel
  • stille diagnose;
  • få feil diagnose;
  • legens diagnose lød på kreft;
  • diagnose av biler
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    (fra, til) i dag
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst;
      • spise mat som er utgått på dato
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato;
      • dataprogrammet er utgått på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

bøyningsendelse, bøyingsendelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: endelse som danner en bøyd (3 form av ordet den står til, og som ikke virker inn på hvilken ordklasse ordet tilhører;
til forskjell fra avledningsendelse
Eksempel
  • i ‘bygder’ er ‘er’ en bøyningsendelse
Artikkelside

buss 1

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av latin omnibus ‘for alle’; jamfør engelsk bus

Betydning og bruk

stort motorkjøretøy til persontransport
Eksempel
  • reise med buss;
  • ta bussen;
  • hvilken buss skal jeg ta?
Artikkelside

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa – avfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
Artikkelside

begrunnelse

substantiv hankjønn

Uttale

begrunˊnelse

Opphav

av begrunne

Betydning og bruk

det som oppgis som grunnen til noe;
Eksempel
  • hvilken begrunnelse gav han?
  • hun gikk med den begrunnelse at hun hadde det travelt;
  • en dårlig begrunnelse
Artikkelside
Side 6 av 7